Teleplan Globe AS

04

C4ISR- seminaret i regi av Teleplan og Forsvaret ble en ubetinget suksess. En rekke sterke foredrag belyste hvilke utfordringer som i dag er knyttet til C4ISR.

Auditoriet i Forsvarsmuseet på Akershus Festning var tirsdag fylt med både dresser, drakter og uniformer. Her var det representanter for forskningsmiljøer, staber og forvaltning. Skole og utdanning hadde folk på plass, det samme hadde NATO og forsvarsindustrien. Gledelig var det at også brukerne var godt representert, noe adm. dir. i Teleplan, Asgeir Myhre, la vekt på i sin innledning.

Hva forstår vi med C4ISR?

Robert Herber er faggruppeleder for C4ISR i Teleplan Globe. Derfor var det naturlig at han som første foredragsholder redegjorde for hva som ligger i C4ISR-begrepet, slik Teleplan ser det. Han gikk gjennom de fire hovedkomponentene i C4ISR: Communication & Computers, Command & Control, ISTAR og Electronic Warfare, for deretter å synliggjøre hvor disse hører hjemme i Informasjonsstrukturen (INI) til Forsvaret.

Sjef INI

Mange var nok spente på hva prosjektleder i Forsvarets nye avdeling for informasjonsinfrastruktur (INI), Flaggkommandør Torbjørn Sakseide, ville vektlegge i sitt foredrag. Det var for litt over ett år siden at det gikk ut et skriv fra Forsvarssjefens kontor med beskjed om at det skulle etableres en overordnet ledelsesfunksjon for informasjonsstrukturen. Denne skal være en pådriver i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar (NbF) og være Forsvarssjefens nærmeste rådgiver, kompetanseansvarlig, fagansvarlig og koordinerende myndighet innen området INI. Han er også Forsvarssjefens nærmeste rådgiver og koordinerende myndighet for Nettverksbasert Forsvar.

Fra teori til gjennomføring

Temaet for Sakseides foredrag var: Nettverksbasert forsvar i Norge fra teori til gjennomføring. INI vil åpenbart spille en viktig rolle i denne utviklingen og skal i følge Sakseide ta et helhetlig grep både når det gjelder å utarbeide planer og å samordne gjennomføringen av NbF. Sakseide understreket her betydningen av å tenke langsiktig og av å ta hensyn til mennesker, prosedyrer og kulturer og ikke bare teknologi. I følge flaggkommandøren så er det ikke teknologien som utgjør begrensningen for å få til en NbF. De største utfordringene handler om prosessinnovasjon og organisering. Det å blant annet få fagmiljøene til å fungere «som venner». For å komme videre fra det som kun handler om dataintegrasjon, må vi bli mer innovative i måten vi jobber på. Vi får ikke effekten av teknologien før sjefer og staber har kompetanse innefor dette. Vi må endre systemene gjennom trening, øving og utdanning, sa han. Sakseide viet også tid til å snakke om behovet for gode grunnleggende konsepter blant annet for informasjonssikkerhet og integrert logistikk.Kommando og kontroll er selvfølgelig kjernen i det hele, sa han.

Nordområdet en motor for NbF

Deretter var det Teleplans egen Magnus Eriksson sin tur. Han tok forsamlingen med på en interessant reise opp og inn i Nordområdene. I følge Eriksson spiller denne delen av verden en stadig viktigere rolle. Årsakene er flere, blant annet:

• De store olje- og gassreservene.
• Fiskeforekomstene
• Klimaendringene som gjør disse ressursene stadig mer tilgjengelige.
• Dramatisk økning transportaktiviteten.
• Russland som bruker Nordområdet som sitt utstillingsvindu for militær teknologi.

Alt dette vil øke fokuset på denne delen av verden med et tilsvarende økt behov for overvåking som resultat. Nordområdet vil derfor kunne bli en motor i det å få til en høyre utnyttelsesgrad av NbF, var Erikssons påstand.

Ja, det eksperimenteres

Oberstløytnant Sigurd Iversen fra NATO ACT redegjorde for sammenhengen mellom konseptutvikling og eksperimentering i NATO-regi og hvordan dette arbeidet er viktig for få frem nye kapasiteter. Oberst Per Erik Solli i NOBLE ( Norwegian battle lab & experimentation) var inne på det samme temaet, men med fokus på konkrete C4ISR eksperimenter i Norge. Multinett II, som foregikk i oktober i år i og rundt Ørlandet, er det største felleseksperimentet som er blitt gjennomførte i Norge noen gang. Over 1000 personer fra alle fire forsvarsgrener deltok i et opplegg hvor de ulike kommunikasjonsløsningene fra forsvarsgrenene ble koblet sammen til et felles nettverk. Vi fikk KKI-systemene til å snakke sammen og skapte informasjonsflyt, blant annet ved hjelp av Teleplans løsninger, sa Sollie som gjennom sitt foredrag viste at det foregår mye innenfor C4ISR-ekseperimentering i Norge. Han mente at dataene og anbefalingene som kommer i kjølvannet av disse eksperimentene vil være nyttige i utviklingen av nye C4ISR konsepter.

De nye kampflyene

Hva så med de nye kampflyene og C4ISR? Oberstløytnant Øystein Vollstad fra LUKS Rygge kunne ikke gi noen hint om hvilke kampfly som er favoritt i konkurransen mellom JAS Gripen og amerikanske F-35 Lightning II. Det Vollstad kunne slå fast, er at de nye flyene uansett vil spille en nøkkelrolle i et NbF i Norge. I kravspesifikasjonen til leverandørene er det svært mange krav som dreier seg om interoperabilitet. Utfordringen er at flyene blir levert først om 10 år, og hvilke systemer og konsepter er i bruk da? Begge kandidatene har løsninger som gjør at de skal kunne snakke med alle, sa Volstad. – Her er Link 16 en viktig plattform. Det er fokus på interoperabilitet på alle plan. Informasjonen skal gå sømløst til de som analyserer den og tilbake til de som er ved målet. Sensorene på de nye flyene vil være så bra, at det å sortere og håndtere informasjonen kan bli en utfordring. Informasjonen som samles skal kunne gå automatisk til hovedkvarteret uten at flyveren trenger å gjøre noe, fortalte Sollie.

Afghanistan

Major Bjørnstadbråten måtte steppe inn på kort varsel for å snakke om C4ISR-utfordringer i Afghanistan, men gikk løs på oppgaven med desto mer glød og engasjement – med behovet til brukerne som utgangspunkt. Behovet her og nå. Bjørnstadbråten ga et bilde av en hverdag hvor informasjonen som sensorene samler inn ennå i liten grad er digitalisert, men at mye er på gang for å gjøre noe med dette. På ønskelista til majoren stod løsninger som er skalerbare og modulbasert. Han etterlyste blant annet en felles databank som man kunne koble seg på og hente ut analyser også fra flere år tilbake i tid - for dermed å kunne si noe om fremtiden. Og han ville ha større grad av interoperabilitet. Alle typer data bør kunne flyte raskt og enkelt mellom alle land og enheter, på alle nivåer. Dersom noen ser at noen står nede i en grøft og kobler et eller annet, så må informasjonen gå raskt til HK, som igjen kan formidle dette videre til alle berørte, sa han. Er jeg og min enhet ute og kjører vil jeg vite at noen følger med. Jeg vil at noen automatisk gir oss beskjed om å velge en annen rute hvis de ser at vi er på vei mot et punkt hvor det har det skjedd ting fire ganger tidligere denne måneden, sa Bjørnstadbråten.

Hurtige anskaffelser

C4ISR-seminaret fortsatte med Eirik Tord Jensen fra Teleplan Globe, som både provoserte og engasjerte med sin tilnærming til hvordan utvikle løsninger raskt og effektivt og med brukerne som en viktig medspiller. Han redegjorde for QWOD-tankesettet og oppfordret til slutt Forsvaret om å spille mer på lag med industrien. Han nevnte i den forbindelse samarbeidet mellom Teleplan, Thales og Kongsberg, som er i ferd med å bli formalisert. Definer hva dere ønsker å oppnå, og overalt kreativiteten til oss. Ikke se på begrensingene, men fokuser på mulighetene, sa Jensen med adresse til Forsvaret. Dagen ble avsluttet med Hilde Hafnor fra FFI som diskuterte teknologi vs det menneskelige og Kurt Veum fra NC3A Haag som med utgangspunkt i MAJIIC i rekordfart gikk gjennom de mange av C4ISR utfordringene innenfor NATO.